Jeg har en flott liten bok som heter Arabian Legends, og i den står det masse historier om noen av de mest kjente og betydningsfulle arabere i USA. I går kom jeg på at jeg skulle se om noen av Felicias stamfedre eller mødre var nevnt der. Og jeg fant Nabor! Han er Felicias doble tipp-tipp-oldefar på mor-siden, og finnes også en gang litt lengre bak på far-siden. Bildene av han viser en vakker, hvit araber. På mange måter ser jeg faktisk mye av Felicia i de bildene. Tror det må være utrykket i øynene. Faktisk mest på bildene av Nabor's sønn Kaborr, men så står det også "Kaborr was often referred to as the "spittin' image" of his sire"!Men det mest interessante er historiene om Nabor. Han ble født i Sovjetunionen 1950, og "descended from a line known for its tremendous stamina and endurance, even under the harshest conditions". Ignacy Jaworowski sa om han; "His remarkable Arabian type, mild Saklawi beauty, dry, fine head with black, expressive eyes, swan neck, and milk-white hair unusual for his age were really very impressive. He resembled the Arabian horses painted by Juliusz Kossak, the best painter of oriental horses. His good, docile character, full of dignity and inborn intelligence, was captivating for anybody who had been in close touch with him."
Nabor havnet senere i Polen, før han i 1963 ble solgt til USA. Reisen over Atlanteren ble mer dramatisk enn man hadde håpet. Ombord i båten var 15 arabiske hester, blandt dem Nabor og en annen kjent hingst, Bask. I boken står det som følger; "The ship hit a terrible storm. Huge waves tossed it about for days on end. The horses were miserable and hay supplies ran low. By the time the ship made port, the 15 horses were a sorry lot. Nabor, however, looked quite good, considering. He had lost only about 50 pounds and seemed to be quite healthy. Jaworowski, who traveled with the horses, attributed it to Nabor's calm, mature demeanor, his inbred ability to endure harsh conditions, and "very good food conversion" tendencies, which he often passed on to his offspring. "Nothing seemed to bother him," he said.
Det står ingen ting om hvor gammel han ble, men han ble minst 27, da det er så gammel han er på det ene bildet.
Det var veldig fasinerende lesing! Det kunne like godt vært min egen Felicia jeg leste om. "Dry, fine head with black, expressive eyes, swan neck, and milk-white hair" har også Felicia. Beskrivelsene av Nabor er som å les min egen oppfatning av Felicia. "Nothing seems to bother him", stemmer på en prikk med Felicia også. I løpet av de 3 årene jeg har hatt henne nå, har hun fått oppleve mange forskjellige miljøer, områder og hester. I løpet av de 3 årene har jeg ikke sett henne stresse èn eneste gang! Hun er helt fantastisk. Senest i går gikk vi en tur i skogen, og snøen begynner nå å bli ganske løs kan du si. Sporet er tråkka opp, så det er stort sett fint, men innimellom kan man falle igjennom. Det gjorde hun, i en nedoverbakke datt plutselig begge frambeina igjennom, og hun så igrunn ganske festlig ut der hun sto. Jeg kunne enkelt sett for meg en liten gryende panikk hos hvilken som helst hest, i det minste litt febrilsk kaving for å komme opp. Felicia derimot, du kunne lese på henne at det eneste hun tenkte var "Fader, typisk, akkurat som det ikke var slitsomt nok fra før, så blir jeg stående her! Jaja, hiv-og-hoy-opp-og-gå" Og så gikk vi videre, som om ingenting var skjedd. Og mine to kjære mynder løper rundt henne og bak henne og nesten i beina på henne stadig vekk, og hun kunne ikke brydd seg mindre. Faktisk er hun hakket mer på tå hev når de IKKE er med, og det ser nesten ut som hun kikker rundt seg og lurer på hvorfor de ikke er der.
GUD, jeg har jo VERDENS BESTE HEST!!!
I nyttårshelga hadde vi besøk av min søster Monica og hennes datter Karen på 4 år. Det morsomste med å besøke tante er at tante har hest! Det er stas for ei jente på 4 skal jeg si dere :-) Så vi trosset kulde og sur vind, for vi måtte jo ut og ri! Felicia er den perfekte barnehest. Ikke størrelsesmessig akkurat, da hun strengt tatt er en halvmeter for høy for de minste, men jeg er ganske sikker på at hun VET hva og hvem hun har på ryggen, og oppfører seg deretter. "Nå har jeg en hjelpeløs rytter på ryggen, da må jeg nok oppføre meg, selv om denne vinden egentlig var litt ekkel...". Arabere er kloke hester! Tante var litt forsiktig til å begynne med, stort ansvar å alt det der, så først satt vi på begge to. Men vi fant fort ut at det ikke var veldig behagelig, så da vi snudde hoppet tante av, slik at Karen fikk ri "alene". "Stor" jente på stor hest! Er nok fare for at jeg får mye niese-besøk framover ;-) 
Liten rytter er klar for tur! Egne ridehansker og lånt hjelm :-)
Felicia har selvfølgelig flytta sammen med oss andre til Eidsvoll. Her står hun på en koselig liten "garasje-stall" i Bårlidalen sammen med en annen araber, Rebell. 
De koser seg stort sett ute, natt og dag, med mindre det er veldig kaldt eller veldig vått. Turterrenget rundt her er utrolig bra. Her kan man ri nær sagt i timesvis uten å behøve ri langs en eneste asfaltert vei. Nå som snøen har kommet i stort monn, er det utrolig koselig i skogen. Det blir lite dressur på oss, siden nærmeste ridebane er en laaang skrittetur unna, men det gjør ikke noe. Vi koser oss uansett :-)
Nå er Felicia sluppet ut på beite. Man kan vel si "endelig", for både hest og eier. Hun gikk på samme beite i fjor, og man kunne se på henne at hun ble glad når hun ble sluppet der. Jeg har ridd forbi der flere ganger i vinter, og hver gang har hun kikket lengselsfullt ned på beite, og lurt på hvorfor hun ikke bare kan få gå der hele året. 
I år står hun sammen med fire andre. Ei halvblodshoppe, ei pintofarget araber/halvblodshoppe, ei ponnihoppe blanding av araber/fjording og en new forest vallak. Blokete blanding, men ser ut til at de trives bra sammen. Så får vi håpe på en fin sommer og at beite holder leeeenge!
